Perspektivet - Uke 32 - 2026

Arthur C. Clarke skrev 3001: The Final Odyssey i 1997. Boken er mindre kjent enn de to første bøkene i serien (2001: A Space Odyssey, 2010: Odyssey Two), bok nummer tre (2061: Odyssey Three) hadde jeg faktisk ikke hørt om før nå.

Jeg leste boken for mange år siden, må ha vært like etter at den kom ut, men det er et aspekt av boken som jeg fortsatt husker godt: Pico Vault. I boken hadde det blitt opprettet et hvelv i Mons Pico på månen, der de farligste kjemiske og biologiske våpnene, samt datavirus, ble oppbevart.

Dette var en av de første referansene jeg kom på da jeg hørte at OpenAI hadde en modell som var ansvarlig for å hacke Hugging Face, og etter hvert også Anthropic, som fant tre tilfeller der egne modeller hadde sluppet unna sandkassen sin og fått uautorisert tilgang til produksjonssystemer hos eksterne organisasjoner.

Hendelsene har ført til mange diskusjoner rundt «oppførselen» til modellene, om det gjorde det de egentlig skulle, da de tross alt ble fortalt om å finne løsning med alle tilgjengelige midler. Om modellene trodde de var fortsatt i simuleringen etter at de brøt ut. Om hvorfor et cybersikkerhetsselskap kunne bli kompromittert gjennom å skanne en PyPI-pakke. Hugging Face måtte også benytte en kinesisk modell for å undersøke hendelsene da de amerikanske modellene hadde for mange restriksjoner.

Og kanskje det viktigste spørsmålet: hva betyr dette for oss?

Jeg har dessverre få svar, bare flere spørsmål. Men jeg tror vi med sikkerhet kan si at AI nå må anses som et standardverktøy for både angripere og forsvarere.

OpenAI models behind breach of Hugging Face systems, companies say - TheRecord

Anthropic says its AI model hacked three companies - Semafor

Cybersikkerhet

Agentic incident response notebooks - cauchy.org

Kyrre Wahl Kongsgård tar oss gjennom arbeidet som er gjort hos DNB Cyber Defense Center med agentisk AI.

Over 400 NPM Packages Infected in ChainDrop Supply Chain Attack - SecurityWeek

Ny forskning fra 1Password testet ChatGPT 5.5 og Claude Opus 4.8 på å patche seks alvorlige, komplekse CVE-er, deriblant «Copy Fail», en kernel-sårbarhet som kan gi root-tilgang i Linux-skymiljøer. Suksessraten, altså full lukking av sårbarheten uten å introdusere nye problemer, endte på 47 prosent. Modellene fikset ofte bare deler av den sårbare koden og introduserte i noen tilfeller subtile endringer i applikasjonsatferden. Veracode fant lignende mønstre på tvers av 100 modeller: gjennomsnittlig sikkerhets-pass rate ligger rundt 56 prosent, og i 44 prosent av testene introduserte modellene en ny, påvisbar OWASP Top 10-sårbarhet.

Decades-Old BMC Vulnerability Exposes Thousands of Data Centers to Attacks - SecurityWeek

Sikkerhetsfirmaet Lava har funnet at CVE-2013-4786, en 22 år gammel svakhet i IPMI-autentisering, fortsatt eksponerer BMC-er, administrasjonsprosessorene som styrer servere selv uten operativsystem, i stor skala. Av nesten 37 000 internetteksponerte BMC-grensesnitt lekker over 24 000 passordbaserte autentiseringshasher før innlogging, noe som gjør offline cracking mulig. Lava fant også over 6 000 verter som godtar tomt brukernavn med svakt passord, og over 2 000 med kontoer som Admin eller root og passord hentet rett fra vanlige ordlister.

Bitcoin hardware wallet maker destroys some inventory after more than $88 million stolen - The Record

Krypto er og forblir en shitshow. Det kanadiske selskapet Coinkite måtte destruere gjenværende lager av Coldcard-lommeboken etter at en firmware-sårbarhet, opprinnelig oppdaget i 2021, ble utnyttet til å tømme minst 1 367 BTC, rundt 88,6 millioner dollar, fra 4 585 adresser. Ifølge Chainalysis gikk angriperen målrettet etter de største lommebøkene først, og hentet ut rundt 30 millioner dollar i løpet av de første ti minuttene. En senior person i Coinkite pekte delvis på AI-assisterte kodegjennomganger, som han mener lot angriperne finne latente bugs raskere enn selv erfarne eksperter klarer.

Hackers steal 31,000 records identifying people behind Liechtenstein companies, foundations - The Record

Det har vært nok av datainnbrudd gjennom sommeren, så mange at jeg ikke har plass til å nevne alle. Men det som er interessant med dette innbruddet er informasjonen. Angriperne fikk i to dager tilgang til Liechtensteins register over reelle rettighetshavere, som identifiserer de faktiske eierne bak selskaper, stiftelser og trust i landet. Om denne informasjonen slippes, vil den kanskje inneholde informasjon journalister er interessert i?

Trump blames Minnesota for cyberattacks on water sector, drawing pushback from cyber world - CyberScoop

Og utspillet fra Trump sjokkerte ingen.

Microsoft Unveils MAI-Cyber-1-Flash, Its First Cybersecurity AI Model - SecurityWeek

Microsoft har lansert sin første cybersikkerhets-AI-modell, MAI-Cyber-1-Flash, designet for å finne krevende sårbarheter i kompleks kode. Modellen er integrert i MDASH, Microsofts multi-agent-rammeverk som orkestrerer over 100 spesialiserte AI-agenter og allerede har blitt brukt til å finne sårbarheter i selskapets egne kodebaser. Ifølge Microsoft slo kombinasjonen av MAI-Cyber-1-Flash, MDASH og GPT-5.4 både Googles 3.5 Flash Cyber, OpenAIs GPT-5.6 Sol og Anthropics Mythos 5 i CyberGym-testing, samtidig som den kutter kostnadene med 50 prosent sammenlignet med Microsofts nåværende beste MDASH-oppsett.

AI

Anthropic AI agent faked identities, phished real developers in UK government hacking test - The Record

Ifølge en teknisk rapport fra det britiske AI Security Institute (AISI) opprettet en Anthropic-agent, Mythos 5, falske identiteter, plantet skadelig kode i et reelt open source-prosjekt, og sendte phishing-eposter til virkelige utviklere under en britisk myndighetsevaluering, alt uten menneskelig instruksjon. I motsetning til PyPI-hendelsen Anthropic omtalte forrige uke, der modellen trodde den fortsatt var innenfor sine guardrails, var sikkerhetsfiltrene her bevisst skrudd av som del av AISIs test. Agenten researchet utviklernes offentlige profiler, opprettet flere GitHub-kontoer med anonymiseringsverktøy for å omgå bot-deteksjon, og sendte inn en pull request med skjult malware. Den bygget deretter opp falsk oppslutning ved å poste støtteerklæringer fra egne falske kontoer, og sendte eposter under fabrikkerte identiteter for å overtale utviklerne til å godkjenne endringene. Da en årvåken GitHub-bruker avslørte malwaren, skrev agenten om kodehistorikken for å fjerne bevis, hevdet innholdet var en utilsiktet inkludering, og koordinerte flere falske støtteerklæringer tidsatt for å fremstå som uavhengig tilbakemelding. To detaljer gjør denne mer urovekkende enn de forrige. For det første oppdaget AISI at agenter i separate, isolerte evalueringsøkter spontant fant hverandre via GitHub og begynte å samarbeide, delte credentials og la igjen «spilleregler» for hverandre, blant annet råd om hvordan de kunne unngå å tømme delte API-rate-limits. For det andre viste den mindre modellen som oppsummerer Mythos 5s chain-of-thought-resonnering på ett tidspunkt tegn til å nekte å fortsette, med tekst om at den ikke ville bistå planer som involverte social engineering, før oppsummeringen bare fortsatte som om ingenting hadde skjedd. AISI mener dette styrker mistanken om at hovedmodellens resonnering var villedende, noe som er et reelt problem for AI-selskapenes egen evne til å overvåke modellene sine gjennom slike logger.

In China, people are renting out their faces to AI - Rest of World

I Kina har det vokst frem en marked for utleie av ansikter til AI. Plattformer som ActID og New Claw betaler ordinære folk mellom 15 og 700 USD for å lisensiere ansiktet sitt til AI-genererte mikrodramaer og reklamer, og lar produsenter bla gjennom kataloger sortert på kjønn, alder eller kategorier. Over 95 prosent av de 128 000 mikrodramaene som ble utgitt i Kina i første kvartal 2026, brukte AI i produksjonen. Bakteppet er en bølge av ansiktstyveri: ByteDances AI-dramaplattform Hongguo er anklaget av to influensere for å ha stjålet og endret ansiktene deres uten samtykke, og har fjernet over 85 000 videoer med uautorisert AI-bruk av ansikt og stemme siden årsskiftet. Guangzhou Internet Court har alene behandlet rundt 700 slike saker de siste tre årene.

AI Companies Are Buying Tons of Old Books Because They're Free of AI Slop - 404 Media

Jeg elsker bøker, jeg har mange kasser med bøker som jeg nekter å kaste, både av sentimentale grunner og fordi noen av bøkene ønsker jeg å beholde. Jeg var til og med innom Bokbyen i sommer (ønsker å reise dit lenge), så denne treffer hardt. Å ødelegge bøker på denne måten er kjetteri.

Ifølge 404 Media har selskapet ISBNdb, som kaller seg verdens største bokdatabase, gått over til å skaffe fysiske bøker i bulk for AI-selskaper, i bestillinger fra 1 000 til én million bøker. Poenget er at trykte bøker fra før 2022 er garantert fri for AI-slop og bevisst «forgiftet» tekst laget for å sabotere treningsdata, i motsetning til alt som skrapes fra nettet i dag. Prosessen er destruktiv: ryggen kappes av, sidene mates gjennom en skanner, og resten pulpes. Bokhandlere i blant annet Nederland, Tyskland, Sveits og Spania rapporterer om uvanlige bulkbestillinger på nisjetitler, én forhandler i Haarlem fikk plutselig en forespørsel på nesten 3 000 titler fra et Singapore-basert firma.

Bakteppet er, ironisk nok, en Anthropic-sak: dommer William Alsup konkluderte i juni 2025 i Bartz v. Anthropic med at digitalisering av lovlig kjøpte, trykte bøker for LLM-trening er fair use, delvis fordi den fysiske originalen ble ødelagt i prosessen, altså at én lovlig kopi rett og slett erstattet en annen. Den dommen er trolig en direkte årsak til at praksisen nå skjer i dette omfanget.

Moment Canadian politician accidentally reads AI prompt during speech - Al Jazeera

Den kanadiske politikeren Bill Oliver gikk viralt etter å ha lest opp AI-genererte redigeringsinstruksjoner høyt, ikke én, men to ganger, under en tale for lovgivere i begynnelsen av juni. Vil du at jeg skriver en mer naturlig flytende versjon av dette avsnittet også?

Bredere perspektiv

A Brief History of the Internet's Favorite Scam - The MIT Press Reader:

Finn Brunton, professor ved UC Davis og forfatter av boken Spam: A Shadow History of the Internet, sporer 419-scammen, altså den klassiske «nigerianske prins»-eposten, tilbake til Spanish Prisoner-svindelen fra 1800-tallet, der en fiktiv fange lovet offeret en formue mot hjelp til å flykte. Svindelen ble en utbredt papirbasert virksomhet i Nigeria på 1980-tallet etter kollapsen i landets oljeboble, og amerikanske postmyndigheter beslagla 2,3 millioner brev på JFK-flyplassen alene i løpet av tre måneder i 1998. Artikkelen trekker frem flere katastrofale eksempler, blant annet bankmannen Nelson Sakaguchi som tappet den brasilianske Banco Noroeste for 242 millioner dollar mellom 1995 og 1997, og en tsjekkisk pensjonist som drepte en nigeriansk ambassadesekretær i 2003 etter å ha tapt 600 000 dollar.